Med pen behandling varer et batteri fem - ti år. Skrantne batterier kan ”reaktiveres”, men i de fleste tilfellene er det best å bytte. Et vanlig batteri koster 500 – 1000 kroner, avhengig av kapasitet, type og kvalitet.
Må etterfylles hele tiden
Batterikapasiteten oppgis i ampere time (Ah). Flere ampere timer betyr at batteriet inneholder mer strøm. Har du mye strøm lagret på batteriet kan du tappe mer ut av det før det blir flatt. På den annen side – det tar lengre tid å lade et stort batteri enn et lite, og for helsen og levetiden til batteriet er det viktig å være full ladet hele tiden.
Kjemien i batteriet setter en grense for hvor mye du kan tappe. Når du har brukt 70 % av kapasiteten har batteriet nådd smertegrensen. Det er flatt.
Du kan regne deg frem til hvor stort batteri du trenger. Lys, kokeapparat, varmeapparat, kjøleskap, elektronikk osv. trekker strøm. Du må vite omtrent hvor lenge hver strømbruker står på. Da finner du ut hvor mange Ah du trenger når båten ligger stille. Så lenge motoren går er forbruket ikke noe problem, men du må huske på at har forbrukt vært 120 Ah i løpet av natten er det nødvendig å tilføre batteriet 120 Ah i løpet av kjøreturen.
Spenning i starten
Et startbatteri behøver ikke være stort. 60 – 75 Ah er nok, men spensten til batteriet, det vil si spenningen, er viktig. For å starte motoren og tenne varmeapparatet kreves det høy spenning i en kort periode. Og akkurat som satsen avgjør om et skihopp blir vellykket eller ikke, er det snakk om små variasjoner når det gjelder batterispenning. Et friskt, fulladet 12 volts batteri skal ha en hvilespenning på 12,7 volt. Er spenningen 11,7 volt er batteriet flatt og kan være ødelagt. Lurer du på om batteriet ditt er ok, kan du kjøpe et enkelt, billig voltmeter og måle hvilespenningen, det vil si når alt forbruket er slått av og motoren ikke går.
Med en gang du setter på for eksempel lanternen synker spenningen. Når den kommer ned i 11,5 volt bør du skru av alt som bruker strøm, og når voltmeteret viser 10,5 volt er du i ferd med å drepe batteriet for godt.
Som du skjønner er marginene så små at de voltmetrene du finner på dashbordet i vanlige fritidsbåter bare gir en indikasjon på at noe skjer. I det du vrir på startnøkkelen vipper viseren ned og når motoren har startet vil den vippe opp, forhåpentligvis til 13,5 volt.
Slukhalsen
Når du begynner å lade, sluker batteriet strøm i store mengder. Når det begynner å bli fullt, må laderen trykke strøm i det. Først når voltmeteret viser 14,4 volt er batteriet i toppform og klar til å yte mye. Når motoren går, lades batteriet. Jo fortere motoren går, jo mer vil den lade. Derfor sitter det en regulator i systemet som passer på at batteriet ikke overlades. Problemet på mange motorer er at regulatoren sitter på dynamoen. Den tar ikke hensyn til det spenningsfallet det er i kablene mellom motoren og batteriet. Dermed fullades aldri batteriet. I best fall er det bare 13,9 volt som når frem til batteriet. Da blir det ¾ av fulladet! Vil du optimalisere ladingen, bytter du til en regulator som føler spenningen på batteriet og lader deretter.
STRØMREGNSKAP
Lyspærer, 5 x 10 watt i 3 timer 150 Wh
Stereo, 80 watt i 3 timer 240 Wh
Kjøleskap, 120 watt i 6 timer 720 Wh
Varmeapparat, 70 watt i 6 timer 420 Wh
Totalt 1530 Wh
Forbruk i Ah: 1530 : 12 = 127,5 Ah
Du bør ikke ta ut mer enn 70 % av kapasiteten til batteriene for ikke å ødelegge dem. Det vil si at du bør ha en ”batteribank” på ca 200 Ah. Installerer du to 110 Ah batterier i tillegg til startbatteriet er du rimelig trygg og batteriene vil vare lenge.
LADETIDEN
En vanlig dynamo lader 40 – 80 ampere. For å fylle opp forbruket i ”strømregnskapet” må motoren gå omtrent tre timer. Og motoren må ha mer enn tomgangsturtall for at dynamoen skal yte sitt beste.
Vanlige påhengsmotorer lader dårlig, og ladingen er avhengig av turtallet. En motor med ca 100 hk gir sjelden mer enn 40 ampere på full fart. Optimax og Verdo motorene har en remdrevet generator. Det betyr bedre lading på lave turtall og en maks kapasitet opp til 70 ampere.
BATTERILEVEREGLER
Skru av hovedstrømsbryteren når du går fra båten. ”Krypstrøm” i anlegget kan lade ut batteriet når den ligger stille.
Sjekk væskenivået på batteriet nå og da. I varmt vær og hvis du kjører lenge i høy fart damper litt væske bort. Etterfyll destillert vann.
Lad opp batteriet før eller når du har gått i opplag. Ta av batterikablene og la batteriet stå i båten. Et fulladet batteri fryser ikke i stykker før det blir -65 grader.